Da jeg ble til meg i mors liv fløt jeg i de trygge, omsluttende omgivelsene. Forstervannet holdt meg. Det var mykt, varmt, trygt og min egen totale verden. Det eneste jeg kjente til.
Så ble jeg født og min egen trygge livmor forsvant. Å hengi meg til omgivelsene kunne være farlig. Jeg erfarte at de ikke alltid holdt meg. Disse erfaringene har lært meg å lukke meg inne, klare meg selv, bli hard og stenge av for omgivelsene.
I trygge relasjoner og fredelige omgivelser øver jeg på å gjenoppdage at jeg av og til kan la meg holde. Gjenerfare kjærligheten til omgivelsene jeg er del av, erfare at de kan holde meg, godt nok for meg, og at jeg kan gi meg hen til dem. I fred og kjærlighet.
Her jeg dupper i vannskorpa en tidlig junimorgen er det slett ikke vanskelig. Jeg er omsluttet og trygg, og i et øyeblikk fylt av kjærlighet til naturen som holder meg.
Kristine Steensen gestaltterapi 